Råd for fremtiden

Kari J. Kværner, Thomas Hoholm, red.

Håndbok i helseinnovasjon

Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2023

253 s.

ISBN 978-82-02-79644-0

Forfatterne har i denne boken samlet erfaringene fra prosjektet Centre for Connected Care (C3), et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) finansiert av Norges forskningsråd. Målet var å studere innovasjon i norsk helsetjeneste, og de 27 kapitlene er skrevet av forskere som deltok i prosjektet.

Gruppen utviklet metoder og verktøy for å skape innovative miljøer og måle innovasjon, og kapitlene er fordelt på fire deler. Første del tar for seg metoder for involvering og motforestillinger man møter når man vil endre en tjeneste. Her presenteres flere erfaringer fra C3-prosjektet. Andre del handler om å lede og etablere grunnlag for beslutninger. For selskaper og gründere med nye teknologier fremstår anskaffelsessystemet i helsetjenesten som en uoverstigelig mur. Det er behov for en fleksibel anskaffelsesløsning der nye produkter kan kjøpes og få en sjanse i klinikken selv om offentlige innkjøpsordninger er basert på anbud og avtaler med store leverandører. Dette er tema for tredje del. Fjerde del handler om «hvordan vi kan legge til rette for økt implementering av validerte helseinnovasjoner». Det handler om erfaringer fra ulike delprosjekter, der de har sett på både planlagte og uforutsette konsekvenser av prosjektene.

Temainndelingen gir et innblikk i problemene og mulighetene knyttet til innovasjoner i helsesektoren. Innimellom kapitlene kommer små «reklameinnslag», der ulike miljøer som har vært involvert i C3-prosjektet, oppsummerer sin erfaring med prosjektet.

Boken har mange forfattere med bakgrunn fra ulike akademiske miljøer, noe som gjør at språket er ujevnt. Enkelte kapitler er skrevet i et teoretisk, utilgjengelig språk, slik som «Strukturelle konflikter kan ha en negativ innvirkning på hvordan mennesker samhandler for å skape verdier, og konflikter kan utløse ustabilitet og bidra til mangel på koordinering i helsetjenestene» (s. 50). I et annet kapittel om digital hjemmeoppfølging kommer setninger som: «I studier av nye digitale helsetjenester vil det å karakterisere bestemte sosiotekniske konfigurasjoner hjelpe oss til å få tak i et mer helhetlig bilde av hva disse endringene fører med seg» (s. 197).

Denne teoretiseringen fører til at forfatterne oppleves mer som betraktere av innovasjon enn som innovatører, og det fungerer ikke så godt i det som presenteres som en håndbok. Boken fremstår mer som en sluttrapport i et stort og ambisiøst prosjekt enn en håndbok.